Norsk Motedesigner

Eva Emanuelsen er en norsk klesdesigner som fra 2004 har lanser fire kolleksjoner i året. Sammen med sin markedsansvarlig Ylva Meltvedt selger de mote for 15 millioner årlig. På kort tid vokste merket deres, Epilogue, til en solid vare av internasjonalt format. I år har Eva solgt klær til over 60 butikker i Norge og er svært fornøyd med dette.

Eva er kjent for å bruke materialer av høy kvalitet og å kombinere uventede stoffer sammen.

Inspirasjonen til den siste kolleksjonen er "Raven". Hun bruker farger og former fra fjær, reir, måneskinn og kvister. Hun bruker også stoffer bevist i kolleksjonen. Rå kanter, silke, skinnende paljetter og steiner, kjeder og frynser er noen av tingene som vises på klærne. Hun lager en blanding av kontroll og kaos, og uttrykkene er rene, men strenge.

Selv sier Eva at klærne er designet til kvinner som vet hva de vil. Kvinner som våger å gå sin egen vei i verden, og ikke følge i andres fotspor. Hun sier at en Epilogue-kvinne er sterk, bestemt, kompromissløs og mye beundret.

Jeg synes at designet til Eva er spennende. Jeg liker formene og fargene hun bruker og synes måten hun kombinere det sammen på er uttrykksfullt. Mønstrene og fasongene på klærne er originale og henviser tydelig til sin inspirasjon. Dette er klær som jeg selv kunne gått med, og det synes jeg er viktig å ta hensynt til som designer. 

SERIEGLOBUS - tegneseriens skråblikk på verdens konflikter

På torsdag 10. februar var klassen på en utstilling kalt ”SERIEGLOBUS” på KinoKino i Sandnes. Det handlet om tegneseriens skråblikk på verdens konflikter og det var en veldig inntresang og spennende utstilling. Etter denne turen fikk vi i oppdrag å skrive et blogginnlegg om en av kunstnerne. Jeg valgte da Marjane Satrapi fra Iran, fordi hennes stil er enkel og har mange gode poeng i stripene.

Marjane Satrapi er en kvinne som er født og oppvokst i Iran, men som nå bor i Pari med sin mann. Hun er den første iranske tegneserieforfatteren som er blitt utgitt i vesten. I 2000 kom Satrapi ut med sitt hovedverk ”persepolis” som er en selvbiografi som skildrer livet hennes, samfunnet, kulturen og samlivet i Iran fra et innenfra perspektiv. Boken ble gitt ut i fire deler, men er i Norge gitt ut i en bok. I 2007 ble det også laget en tegnefilm versjon av boka.

Historien begynner når Satrapi er 10 år gammel i 1980, altså etter den islamske revolusjonen. Dette er en dramatisk tid i landet, og mange endringer skjer. Satrapi skildrer disse hendelsene på en morsom måte og gir en troverdig innsikt i skolesystemet, ordensgarden, klesnormene og den utmattende krigen mot Irak. Serien er en beskrivelse av en ung kvinnes kamp mot dem som styrer og motvillig tilpasning i det iranske samfunnet, men fra en mer allment åsyn er det en historie om når menneskelig behov og omgangsformer kolliderer med det totalitære regime i landet.

Jeg synes Satrapi hadde mange flotte striper. Stilen hennes er enkel, med flater i sort og hvitt. Figurene er forenklet, men viser fortsatt de viktige trekkene til personene. Poengene i stripene kommer godt frem på en humoristisk måte og forenklingene får frem nyanserte sinnstemninger og atmosfære som kommuniserer umiddelbart til oss.

Det er virkelig verdt å lese noen av stripene til Satrapi, fordi de setter samfunnspolitikken i Iran litt på spissen på en original måte. 

Kunst under krig, revolusjon og undertrykkelse

Maleriet som jeg skal analysere er et oljemaleri som heter Den 3. Mai og er malt av kunstneren Francisco Goya i 1808. Goya var en kunstner som er kjent for sine usminkede og karakteristiske uttrykk.

På maleriet kan vi se to grupper med personer. Til høyre står soldater med geværet hevet og klar til å skyte på gruppen til venstre. Vi kan ikke se ansiktene til dem. Til venstre står en gruppe opprørere som blir slaktet ned av soldatene. På bakken er også noen drepte personer. Vi kan se ansiktene til opprørerne som er vendte mer mot oss og har et fortvilt uttrykk.

I bakgrunnen kan vi se deler av en by. Dette kan bety at handlingen skjer utenfor byen, litt skult bak en haug eller stein som vi ser bak opprørerne.

Den eneste lyskilden som er på bildet, er fra en lampe som stå sentralt ved føttene til soldatene. Lampen lyser rett på opprørene, og viser spesielt frem en person med gul bukse og hvit skjorte som strekker armene utover. Dette er den personen som vises best på bilde og som først fanger blikket vårt.

Fargene på bildet er veldig mørke og dystre og det er brukt mye brunt. Dette viser at handlingen skjer kveld/natt og gjør at uttrykkene i situasjonen blir forsterket.

Når jeg først så på bilde, fikk jeg en litt dyster følelse av smerte, angst og frykt. Dette kan ha med de mørke fargene og fortvilte uttrykkene i ansiktet og kroppsholdning. Det kan også ha noe med den store gjengen med soldater som henretter dem. Soldatene står med ryggen til og tett i sammen, og skaper nesten et slags monster mot opprørerne.

Ganske sentralt i bilde ser vi personen med gul bukse og hvit skjorte som blir lyst opp av lampen. Lys er mye brukt i barokken som en metafor for Guds nærvær, og denne religiøse opplevelsen kan forsterkes ved å se på mannens positur med armene hevet. Nettopp en slik stilling kan vi sammenligne med flere malerier av Jesus korsfestelse. Og hvis en ser nøye på den høyre hånden til mannen, kan vi se antydninger til spikermerker. Også fargen på klærne ti mannen kan en sette opp i en religiøs forbindelse. Det er nemlig hvit og gult som er sentrale farger i symbolet i våpenskjoldet til paven.

I Goyas bilde er det vanskelig å se hvem han synes mest synd på, de som blir drept, eller soldatene som er nødt å gjøre det. Ved å se på uttrykket til opprørene vil en nesten tro at det er dem Goya synes synd på, men ved nærmere øyesyn er det noe med oppstillingen til soldatene og det at ansiktene er gjemt som gjør at en kan begynne å lure på dette.

Bildeanalyse

Jeg skal analysere et bilde som heter Livets dans av Edvard Munch. Bilde ble malt i perioden 1899-1900.

På bildet ser vi i forgrunnen fire tydelige personer. De to i midten danser sammen , mens på hver side av dem står to kvinner alene. Kvinnen til venstre har en hvit kjole og på siden av henne er det en antydning til en plante med rosa kronblader på, og kvinnen til høyre har en svart kjole. Mannen og kvinnen i midten er kledd i svart og rødt.

I mellomgrunnen er det to personen som danser sammen. Kvinnen er i en hvit kjole og har ryggen til, mens mannen i svart dress kan vi tydelig se ansiktet til.

I bakgrunnen ser vi flere andre, litt utydelige, personer som danser sammen i hvite kjoler og svart dress.

Alle befinner seg på en grønn eng, nært et vann eller sjø hvor månen speiler seg i vannet. På grunn av fargebruken til Munch og månen som er oppe, kan dette tyde på at det er kveld.

Munch har brukt den grønne fargen på engen til å fremheve kjolene. Mens hodene til personene er i høyde med vannet, og blir derfor fremhevet av komplimentærkontrasten blå-oransje. 

Hvis vi setter tittelen opp mot innholdet i maleriet, ser vi klart hva motiv Munch har malt. Deler vi bildet opp i tre deler, fra venstre til høyre, ser vi en kvinne i tre forskjellige faser av livet.

Til venstre ser vi henne i en hvit kjole som kan symbolisere uskyld og renhet. Vi ser også tydelig at ansiktet tilhører en unge kvinne, dette er derfor i begynnelsen av livet.

I midten ser vi at kvinnen er iført en rød kjole og danser sammen med en mann. Rødt kan bety kjærlighet, og en kan derfor bety at dette er et par som kanskje er nygifte. Ansiktet til kvinnen og mannen er vendt mot hverandre i noe som ser ut som litenskap.

Til sist er det kvinnen til høyre som har et ansikt som ser gammelt, trist og trett ut. Hun er iført en svart kjole som kan vise til at hun er i slutten av livet. På grunn av at hun står alene kan dette kanskje tyde på at manne nå er død og hun derfor er ensom og alene.

Til slutt vil jeg bare nevne mannen i midtgrunnen som har ansiktet vendt mot oss. Munch hadde malt i flere år nå, og var kjent blant kritikerene. Spesielt var det denne ene som var veldig på han, derfor tok Munch igjen ved å ta han med på bildet. 

Martin Skauen

Martin Skauen ble født i 1975 i Fredrikstad. Han er en norsk kunstner som for det meste bruker blyant til å lage tegninger. Skauen er kjent for sine groteske bilder som er blandet med litt humor. Han er også veldig flink til å tegne detaljerte figurer og handlinger.

I tillegg til å tegne, har han også laget flere videoer av verkene hans.

Selv sier han at kunsten hans er hans måte å snakke om ting på. Selv sier han at han tar et fysisk ekstremt uttrykk som en inngangspunkt for å skape interesse, ikke avstand, for så å utvikle dette.

Skauen har gått på kunstakademiet i Oslo, og har nå sin ”hovedbase” i Berlin.

Min mening

Det er noe interessant i motivene hans, og han er veldig dyktig i teknikken han bruker, spesielt i bruken av detaljer. I mange av motivene kan jeg føle medlidenhet til figuren på bilde, men likevel føler jeg at jeg har sett dette før. Og jeg blir derfor veldig fort lei av det. 

Zurich, Sveits

Denne høstferien var jeg på tur til Sveits og besøkte en venn av familien som bor utenfor Zurch, og når en er så nær Zurich må en ta en tur innom byen for å se på alt det spennende som er der.

I Zurich finner du en helt fantastisk arkitektur. Jeg var å så i den gamle delen av byen, hvor en finner de tre store kirkene, Grossemünster, Fraumünster og St. Peterskirche.

Grossmünster

Grossmünster er en kirke som stod ferdig på 1200-tallet og det sies at det var Karl den Store som grunnla kirken. Kirken ble bygget i en romansk stil. Dette kan en se spesielt på skipet i kirken, der alle vinduene er konstruert med tønnehvelv og fordi det er brukt krysshvelv i taket. Kirkens to tårn ble ikke bygget før på 1400-tallet av og er derfor bygget i gotisk stil med spissbuer og ribbehvelv.

Grossmünster kirkens to tårn blir regnet som et varemerke for byen Zurich.

Fraumünster

Fraumünster ligger på andre siden av elven, i forhold til Grossmünster, og reknes som litt yngre, siden det var barnebarnet til Karl den Store, Ludvig den tyske, som grunnla den. Fraumünster er bygget i gotisk stil, med et lite preg av romansk stil i seg også. Dette kan vi se på hvordan de fleste vinduene og skipets tak er preget med spissbuer og ribbehvelv.

Fraumünster er også veldig kjent for sine flott vindusmalerier, spesielt de fem som Marc Chagall, som han utsmykket kirken med i 1970-årene, 83 år gammel. De presenterer forskjellige bibelske hendelser gjennom farger og bilder.

Deler av gamlebyen. Fremderst er Fraumünster med sitt blåe
tårntak, bak er tårnet til Peterskirche.

St. Peterskirche

St. Peterskirche er den minst kjente av kirkene i byen. Kirken ble innviet i barokken på 1700-tallet, men før det har det stått en kirke på akkurat samme plass fra før 1000-tallet. Frem til 1700-tallet har kirken som sto der blitt erstattet, påbygget, endret og renovert til den kirken den er i dag. Peterkirken i Zurich er ikke spesielt preget av barokkens stiluttrykk og arkitektur.

Det kirken er mest kjent for, er å har en av verdens største klokkeskive på 8,7m i diameter.

Gamlebyen i Zurich

Gamlebyen i Zurich er et idyllisk sted med gamle og flott hus og broer, og trange gater med brostein. Denne delen av byen gå for det meste tilbake til middelalderen, noe en ser på de trange gatene som sirkler seg rundt, men mange av husene som nå står går tilbake til 1700-1800-tallet og er, etter min mening, i stilene barokk og klassisisme. 

Litt utforbi Zurich sentrum, såg jeg dette kunstverket som bare stod mellom to hus.  Minte meg litt om det vi så på NUART utstillingen.

Street Art

Street art er all kunstverk som er utført på en offentlig plass. Ofte kan en tenke på uønsket og ulovlig grafitti eller tagg når en hører orde street art, men i senere tid har denne formen for kunst blitt mer og mer utøvet. Street art er en vanlig form for visuell kommunikasjon over hele verden. Kunstnerene ønsker og fortelle sin mening om saker gjennom kunsten som de utfører på offentlige plasser. Ofte bruker kunstnerene referanser fra kunsthistorien eller de kan bruke kjente reklame merker eller slagord, for så å endre det slik at det får en annen mening og setter spørsmålstegn ved moralen bak reklamen.
Graffiti, sjablongmalerier, klistermerker og malerier på store plater er de formene for street art som blir utført mest.

Roa sitt bidrag i Nuart 2010 i Stavanger

Vhils bidrag i Nuart 2010 i Stavnger

Blu sitt bidrag i Nuart 2010 i Stavanger

Evol
Evol kommer fra Tyskland og er en kunstner innenfor street art. I det siste har han brukt strømbokser og andre geometriske former til å lage miniatyr leiligheter. Evol bruker et slags papir som han printer enkle, grå vegger og kjedelige og heilt enkle vinduer på. Dette limer han på de geometriske formene i byen og danne en liten miniatyr byr.

Jeg synes at kunsten til Evol var spennende og stilig. Når en går rundt, legger en ikke merke til disse "bygningene". Det gjør at når en først har lagt merke til det, legger en også merke til alle de andre "bygningene" som er rundt.