mandag 2. mai 2011

Klassetur til Praha

Fra 29. mars til 2. april var klassen på tur til den fantastiske byen Praha i Tsjekkia. Byen er stappet med mye fantastisk arkitektur, museer og severdigheter. Den andre dagen vi var der, var vi på en guidet tur gjennom gamlebyen, over Karlsbroen og opp til borgen. Rett ved toget i gamlebyen er den astronomiske klokken. Den er plassert på tårnet til det gamle rådhuset. Den astronomiske klokken er laget av urmakeren Mikulás av Kadan og matematikk- og astronomiprofessoren Jan Sindel og var ferdig i 1410. Kalenderskiven og de gotiske figurene på sidene ble lagt til i 1490.

Uret på avs
En annen side av tårnet som uret er på
Klokken viser en mengde informasjon, som f.eks. solen og månens posisjon og tiden på dagen.
Hver hele time ringer klokken og to luker over klokken åpnes. Gjennom disse hullene kan en se de tolv apostlene som går i en rundgang foran åpningene. I mens beveger også de fire figurene på siden av uret seg. Disse skal symbolisere forfengelighet, grådighet, døden, som drar i en tråd og åpner de to lukene, og tyrkeren, som skal være et symbol på lyst.
Under klokken er det en roterende kalenderskive med motiver.


Jeg synes den astronomiske klokken i Praha var fantastisk flott. Utsmykningen og teknikken fascinerer meg, og alle detaljene som skjer når klokken slår hel er utrolige. At en på 1400-tallet kunne få til slike ting er utrolig og jeg ble stående å stirre opp på alt som skjedde og prøvde å ikke gå glipp av noe. Etter at klokken var ferdig å slå, kom en ”narr” frem på toppen av kirketårnet og spilte en liten melodi for oss. Dette gjorde hele opplevelsen enda mer spennende.

onsdag 23. mars 2011

Marimekko-utstilling

Fredag den 18. mars var klassen min på en utstilling i Stavanger Kunstforening. Utstillingen var delt i tre deler, der hoveddelen var om Marimekko merket. De andre to delene besto av en hatteutstilling laget av Kirsti Nordberg Moe og en utstilling av Fredrik Lindqvists arbeid. Begge de andre utstillingene var også veldig flotte og fascinerende.

Marimekko er et finsk merket som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet. De er kjent for sine fargerike og vakre mønstrer, gjerne store mønstrer. De designet både klær og tekstil til innredning. Marimekko merket er kjent for sitt trykte bomullsstoff og sine luftige og rene linjer i formene på klærne, som gjorde dem meget funksjonelle til dagligbruk.
Merket ble etablert på begynnelsen av 50-tallet av Armi Ratia. Hun ansatte profesjonelle designere for å lage mønster til klærne.
Marimekko kjole
Marimekko mønster
Armi Ratia





På utstillingen fikk vi høre om Armi Ratia og hvordan Marimekko merket hadde utviklet seg opp gjennom tiden. Vi fikk se mange flotte kjoler og stoffer. Det var flere stoffer som han på veggene og viste kjente og flotte mønstrer. Noe av det spesielle med mønstrene og fargene var at de ble trykt, og derfor ikke alltid med helt like. Fargene ble også overlappet av hverandre og dannet dermed en mellomtoning som ga et spesielt uttrykk og spennende effekt.
Etter utstillingen fikk vi være med på en work-shop hvor vi brukte silkepapir på hvit ark til å lage våre egne marimekko mønstrer.

Jeg synes at utstillingen var spennende. Det var mange stilige mønster, noen kunne jeg også kjenne igjen. Klærne synes jeg var spesielle og stilrene. De var nokså rette og nesten enkle i stilen, noe som gjorde at de så behagelige ut. Selv kunne jeg ikke ha gått med slike klær, fordi det blir for voldsomt etter min smak, men jeg liker veldig godt fargekombinasjonene og formene som blir brukt i mønstrene på stoffet.
Jeg synes dette var en kjekk utstilling å gå på, hvor vi fikk se kunst i flere sammenhenger og på forskjellige måter. 

torsdag 24. februar 2011

Norsk Motedesigner



Eva Emanuelsen er en norsk klesdesigner som fra 2004 har lanser fire kolleksjoner i året. Sammen med sin markedsansvarlig Ylva Meltvedt selger de mote for 15 millioner årlig. På kort tid vokste merket deres, Epilogue, til en solid vare av internasjonalt format. I år har Eva solgt klær til over 60 butikker i Norge og er svært fornøyd med dette.
Eva er kjent for å bruke materialer av høy kvalitet og å kombinere uventede stoffer sammen.





Inspirasjonen til den siste kolleksjonen er "Raven". Hun bruker farger og former fra fjær, reir, måneskinn og kvister. Hun bruker også stoffer bevist i kolleksjonen. Rå kanter, silke, skinnende paljetter og steiner, kjeder og frynser er noen av tingene som vises på klærne. Hun lager en blanding av kontroll og kaos, og uttrykkene er rene, men strenge.

Selv sier Eva at klærne er designet til kvinner som vet hva de vil. Kvinner som våger å gå sin egen vei i verden, og ikke følge i andres fotspor. Hun sier at en Epilogue-kvinne er sterk, bestemt, kompromissløs og mye beundret.

Jeg synes at designet til Eva er spennende. Jeg liker formene og fargene hun bruker og synes måten hun kombinere det sammen på er uttrykksfullt. Mønstrene og fasongene på klærne er originale og henviser tydelig til sin inspirasjon. Dette er klær som jeg selv kunne gått med, og det synes jeg er viktig å ta hensynt til som designer. 

onsdag 16. februar 2011

SERIEGLOBUS - tegneseriens skråblikk på verdens konflikter

På torsdag 10. februar var klassen på en utstilling kalt ”SERIEGLOBUS” på KinoKino i Sandnes. Det handlet om tegneseriens skråblikk på verdens konflikter og det var en veldig inntresang og spennende utstilling. Etter denne turen fikk vi i oppdrag å skrive et blogginnlegg om en av kunstnerne. Jeg valgte da Marjane Satrapi fra Iran, fordi hennes stil er enkel og har mange gode poeng i stripene.



Marjane Satrapi er en kvinne som er født og oppvokst i Iran, men som nå bor i Pari med sin mann. Hun er den første iranske tegneserieforfatteren som er blitt utgitt i vesten. I 2000 kom Satrapi ut med sitt hovedverk ”persepolis” som er en selvbiografi som skildrer livet hennes, samfunnet, kulturen og samlivet i Iran fra et innenfra perspektiv. Boken ble gitt ut i fire deler, men er i Norge gitt ut i en bok. I 2007 ble det også laget en tegnefilm versjon av boka.

Historien begynner når Satrapi er 10 år gammel i 1980, altså etter den islamske revolusjonen. Dette er en dramatisk tid i landet, og mange endringer skjer. Satrapi skildrer disse hendelsene på en morsom måte og gir en troverdig innsikt i skolesystemet, ordensgarden, klesnormene og den utmattende krigen mot Irak. Serien er en beskrivelse av en ung kvinnes kamp mot dem som styrer og motvillig tilpasning i det iranske samfunnet, men fra en mer allment åsyn er det en historie om når menneskelig behov og omgangsformer kolliderer med det totalitære regime i landet.


Jeg synes Satrapi hadde mange flotte striper. Stilen hennes er enkel, med flater i sort og hvitt. Figurene er forenklet, men viser fortsatt de viktige trekkene til personene. Poengene i stripene kommer godt frem på en humoristisk måte og forenklingene får frem nyanserte sinnstemninger og atmosfære som kommuniserer umiddelbart til oss.

Det er virkelig verdt å lese noen av stripene til Satrapi, fordi de setter samfunnspolitikken i Iran litt på spissen på en original måte. 

onsdag 26. januar 2011

Kunst under krig, revolusjon og undertrykkelse


Maleriet som jeg skal analysere er et oljemaleri som heter Den 3. Mai og er malt av kunstneren Francisco Goya i 1808. Goya var en kunstner som er kjent for sine usminkede og karakteristiske uttrykk.



På maleriet kan vi se to grupper med personer. Til høyre står soldater med geværet hevet og klar til å skyte på gruppen til venstre. Vi kan ikke se ansiktene til dem. Til venstre står en gruppe opprørere som blir slaktet ned av soldatene. På bakken er også noen drepte personer. Vi kan se ansiktene til opprørerne som er vendte mer mot oss og har et fortvilt uttrykk.
I bakgrunnen kan vi se deler av en by. Dette kan bety at handlingen skjer utenfor byen, litt skult bak en haug eller stein som vi ser bak opprørerne.
Den eneste lyskilden som er på bildet, er fra en lampe som stå sentralt ved føttene til soldatene. Lampen lyser rett på opprørene, og viser spesielt frem en person med gul bukse og hvit skjorte som strekker armene utover. Dette er den personen som vises best på bilde og som først fanger blikket vårt.
Fargene på bildet er veldig mørke og dystre og det er brukt mye brunt. Dette viser at handlingen skjer kveld/natt og gjør at uttrykkene i situasjonen blir forsterket.

Når jeg først så på bilde, fikk jeg en litt dyster følelse av smerte, angst og frykt. Dette kan ha med de mørke fargene og fortvilte uttrykkene i ansiktet og kroppsholdning. Det kan også ha noe med den store gjengen med soldater som henretter dem. Soldatene står med ryggen til og tett i sammen, og skaper nesten et slags monster mot opprørerne.

Ganske sentralt i bilde ser vi personen med gul bukse og hvit skjorte som blir lyst opp av lampen. Lys er mye brukt i barokken som en metafor for Guds nærvær, og denne religiøse opplevelsen kan forsterkes ved å se på mannens positur med armene hevet. Nettopp en slik stilling kan vi sammenligne med flere malerier av Jesus korsfestelse. Og hvis en ser nøye på den høyre hånden til mannen, kan vi se antydninger til spikermerker. Også fargen på klærne ti mannen kan en sette opp i en religiøs forbindelse. Det er nemlig hvit og gult som er sentrale farger i symbolet i våpenskjoldet til paven.

I Goyas bilde er det vanskelig å se hvem han synes mest synd på, de som blir drept, eller soldatene som er nødt å gjøre det. Ved å se på uttrykket til opprørene vil en nesten tro at det er dem Goya synes synd på, men ved nærmere øyesyn er det noe med oppstillingen til soldatene og det at ansiktene er gjemt som gjør at en kan begynne å lure på dette.

torsdag 16. desember 2010

Bildeanalyse




Jeg skal analysere et bilde som heter Livets dans av Edvard Munch. Bilde ble malt i perioden 1899-1900.

På bildet ser vi i forgrunnen fire tydelige personer. De to i midten danser sammen , mens på hver side av dem står to kvinner alene. Kvinnen til venstre har en hvit kjole og på siden av henne er det en antydning til en plante med rosa kronblader på, og kvinnen til høyre har en svart kjole. Mannen og kvinnen i midten er kledd i svart og rødt.
I mellomgrunnen er det to personen som danser sammen. Kvinnen er i en hvit kjole og har ryggen til, mens mannen i svart dress kan vi tydelig se ansiktet til.
I bakgrunnen ser vi flere andre, litt utydelige, personer som danser sammen i hvite kjoler og svart dress.
Alle befinner seg på en grønn eng, nært et vann eller sjø hvor månen speiler seg i vannet. På grunn av fargebruken til Munch og månen som er oppe, kan dette tyde på at det er kveld.

Munch har brukt den grønne fargen på engen til å fremheve kjolene. Mens hodene til personene er i høyde med vannet, og blir derfor fremhevet av komplimentærkontrasten blå-oransje. 

Hvis vi setter tittelen opp mot innholdet i maleriet, ser vi klart hva motiv Munch har malt. Deler vi bildet opp i tre deler, fra venstre til høyre, ser vi en kvinne i tre forskjellige faser av livet.
Til venstre ser vi henne i en hvit kjole som kan symbolisere uskyld og renhet. Vi ser også tydelig at ansiktet tilhører en unge kvinne, dette er derfor i begynnelsen av livet.
I midten ser vi at kvinnen er iført en rød kjole og danser sammen med en mann. Rødt kan bety kjærlighet, og en kan derfor bety at dette er et par som kanskje er nygifte. Ansiktet til kvinnen og mannen er vendt mot hverandre i noe som ser ut som litenskap.
Til sist er det kvinnen til høyre som har et ansikt som ser gammelt, trist og trett ut. Hun er iført en svart kjole som kan vise til at hun er i slutten av livet. På grunn av at hun står alene kan dette kanskje tyde på at manne nå er død og hun derfor er ensom og alene.

Til slutt vil jeg bare nevne mannen i midtgrunnen som har ansiktet vendt mot oss. Munch hadde malt i flere år nå, og var kjent blant kritikerene. Spesielt var det denne ene som var veldig på han, derfor tok Munch igjen ved å ta han med på bildet. 

tirsdag 23. november 2010

Martin Skauen

Martin Skauen ble født i 1975 i Fredrikstad. Han er en norsk kunstner som for det meste bruker blyant til å lage tegninger. Skauen er kjent for sine groteske bilder som er blandet med litt humor. Han er også veldig flink til å tegne detaljerte figurer og handlinger.
I tillegg til å tegne, har han også laget flere videoer av verkene hans.
Selv sier han at kunsten hans er hans måte å snakke om ting på. Selv sier han at han tar et fysisk ekstremt uttrykk som en inngangspunkt for å skape interesse, ikke avstand, for så å utvikle dette.

Skauen har gått på kunstakademiet i Oslo, og har nå sin ”hovedbase” i Berlin.


Min mening
Det er noe interessant i motivene hans, og han er veldig dyktig i teknikken han bruker, spesielt i bruken av detaljer. I mange av motivene kan jeg føle medlidenhet til figuren på bilde, men likevel føler jeg at jeg har sett dette før. Og jeg blir derfor veldig fort lei av det.