Bildeanalyse

Jeg skal analysere et bilde som heter Livets dans av Edvard Munch. Bilde ble malt i perioden 1899-1900.

På bildet ser vi i forgrunnen fire tydelige personer. De to i midten danser sammen , mens på hver side av dem står to kvinner alene. Kvinnen til venstre har en hvit kjole og på siden av henne er det en antydning til en plante med rosa kronblader på, og kvinnen til høyre har en svart kjole. Mannen og kvinnen i midten er kledd i svart og rødt.

I mellomgrunnen er det to personen som danser sammen. Kvinnen er i en hvit kjole og har ryggen til, mens mannen i svart dress kan vi tydelig se ansiktet til.

I bakgrunnen ser vi flere andre, litt utydelige, personer som danser sammen i hvite kjoler og svart dress.

Alle befinner seg på en grønn eng, nært et vann eller sjø hvor månen speiler seg i vannet. På grunn av fargebruken til Munch og månen som er oppe, kan dette tyde på at det er kveld.

Munch har brukt den grønne fargen på engen til å fremheve kjolene. Mens hodene til personene er i høyde med vannet, og blir derfor fremhevet av komplimentærkontrasten blå-oransje. 

Hvis vi setter tittelen opp mot innholdet i maleriet, ser vi klart hva motiv Munch har malt. Deler vi bildet opp i tre deler, fra venstre til høyre, ser vi en kvinne i tre forskjellige faser av livet.

Til venstre ser vi henne i en hvit kjole som kan symbolisere uskyld og renhet. Vi ser også tydelig at ansiktet tilhører en unge kvinne, dette er derfor i begynnelsen av livet.

I midten ser vi at kvinnen er iført en rød kjole og danser sammen med en mann. Rødt kan bety kjærlighet, og en kan derfor bety at dette er et par som kanskje er nygifte. Ansiktet til kvinnen og mannen er vendt mot hverandre i noe som ser ut som litenskap.

Til sist er det kvinnen til høyre som har et ansikt som ser gammelt, trist og trett ut. Hun er iført en svart kjole som kan vise til at hun er i slutten av livet. På grunn av at hun står alene kan dette kanskje tyde på at manne nå er død og hun derfor er ensom og alene.

Til slutt vil jeg bare nevne mannen i midtgrunnen som har ansiktet vendt mot oss. Munch hadde malt i flere år nå, og var kjent blant kritikerene. Spesielt var det denne ene som var veldig på han, derfor tok Munch igjen ved å ta han med på bildet. 

Martin Skauen

Martin Skauen ble født i 1975 i Fredrikstad. Han er en norsk kunstner som for det meste bruker blyant til å lage tegninger. Skauen er kjent for sine groteske bilder som er blandet med litt humor. Han er også veldig flink til å tegne detaljerte figurer og handlinger.

I tillegg til å tegne, har han også laget flere videoer av verkene hans.

Selv sier han at kunsten hans er hans måte å snakke om ting på. Selv sier han at han tar et fysisk ekstremt uttrykk som en inngangspunkt for å skape interesse, ikke avstand, for så å utvikle dette.

Skauen har gått på kunstakademiet i Oslo, og har nå sin ”hovedbase” i Berlin.

Min mening

Det er noe interessant i motivene hans, og han er veldig dyktig i teknikken han bruker, spesielt i bruken av detaljer. I mange av motivene kan jeg føle medlidenhet til figuren på bilde, men likevel føler jeg at jeg har sett dette før. Og jeg blir derfor veldig fort lei av det. 

Zurich, Sveits

Denne høstferien var jeg på tur til Sveits og besøkte en venn av familien som bor utenfor Zurch, og når en er så nær Zurich må en ta en tur innom byen for å se på alt det spennende som er der.

I Zurich finner du en helt fantastisk arkitektur. Jeg var å så i den gamle delen av byen, hvor en finner de tre store kirkene, Grossemünster, Fraumünster og St. Peterskirche.

Grossmünster

Grossmünster er en kirke som stod ferdig på 1200-tallet og det sies at det var Karl den Store som grunnla kirken. Kirken ble bygget i en romansk stil. Dette kan en se spesielt på skipet i kirken, der alle vinduene er konstruert med tønnehvelv og fordi det er brukt krysshvelv i taket. Kirkens to tårn ble ikke bygget før på 1400-tallet av og er derfor bygget i gotisk stil med spissbuer og ribbehvelv.

Grossmünster kirkens to tårn blir regnet som et varemerke for byen Zurich.

Fraumünster

Fraumünster ligger på andre siden av elven, i forhold til Grossmünster, og reknes som litt yngre, siden det var barnebarnet til Karl den Store, Ludvig den tyske, som grunnla den. Fraumünster er bygget i gotisk stil, med et lite preg av romansk stil i seg også. Dette kan vi se på hvordan de fleste vinduene og skipets tak er preget med spissbuer og ribbehvelv.

Fraumünster er også veldig kjent for sine flott vindusmalerier, spesielt de fem som Marc Chagall, som han utsmykket kirken med i 1970-årene, 83 år gammel. De presenterer forskjellige bibelske hendelser gjennom farger og bilder.

Deler av gamlebyen. Fremderst er Fraumünster med sitt blåe
tårntak, bak er tårnet til Peterskirche.

St. Peterskirche

St. Peterskirche er den minst kjente av kirkene i byen. Kirken ble innviet i barokken på 1700-tallet, men før det har det stått en kirke på akkurat samme plass fra før 1000-tallet. Frem til 1700-tallet har kirken som sto der blitt erstattet, påbygget, endret og renovert til den kirken den er i dag. Peterkirken i Zurich er ikke spesielt preget av barokkens stiluttrykk og arkitektur.

Det kirken er mest kjent for, er å har en av verdens største klokkeskive på 8,7m i diameter.

Gamlebyen i Zurich

Gamlebyen i Zurich er et idyllisk sted med gamle og flott hus og broer, og trange gater med brostein. Denne delen av byen gå for det meste tilbake til middelalderen, noe en ser på de trange gatene som sirkler seg rundt, men mange av husene som nå står går tilbake til 1700-1800-tallet og er, etter min mening, i stilene barokk og klassisisme. 

Litt utforbi Zurich sentrum, såg jeg dette kunstverket som bare stod mellom to hus.  Minte meg litt om det vi så på NUART utstillingen.

Street Art

Street art er all kunstverk som er utført på en offentlig plass. Ofte kan en tenke på uønsket og ulovlig grafitti eller tagg når en hører orde street art, men i senere tid har denne formen for kunst blitt mer og mer utøvet. Street art er en vanlig form for visuell kommunikasjon over hele verden. Kunstnerene ønsker og fortelle sin mening om saker gjennom kunsten som de utfører på offentlige plasser. Ofte bruker kunstnerene referanser fra kunsthistorien eller de kan bruke kjente reklame merker eller slagord, for så å endre det slik at det får en annen mening og setter spørsmålstegn ved moralen bak reklamen.
Graffiti, sjablongmalerier, klistermerker og malerier på store plater er de formene for street art som blir utført mest.

Roa sitt bidrag i Nuart 2010 i Stavanger

Vhils bidrag i Nuart 2010 i Stavnger

Blu sitt bidrag i Nuart 2010 i Stavanger

Evol
Evol kommer fra Tyskland og er en kunstner innenfor street art. I det siste har han brukt strømbokser og andre geometriske former til å lage miniatyr leiligheter. Evol bruker et slags papir som han printer enkle, grå vegger og kjedelige og heilt enkle vinduer på. Dette limer han på de geometriske formene i byen og danne en liten miniatyr byr.

Jeg synes at kunsten til Evol var spennende og stilig. Når en går rundt, legger en ikke merke til disse "bygningene". Det gjør at når en først har lagt merke til det, legger en også merke til alle de andre "bygningene" som er rundt.

Universell Utforming

I Norge har vi en regel som sier at alle offentlige bygg skal være bygget etter noen rettningslinjer innenfor universell utforming. Det som menes med universelle utforming er at det skal være terettelagt for alle. Derfor må det være mulig for synshemmede, bevegelsehemmelse og andre som av en eller annen grunn trenger spesielle behov, å orientere seg og bevege seg i dette bygget.

Vågen vgs. har blitt bygget etter slike rettningslingjer, og dette kan vi se flere plasser i bygget.

 Det første vi kan se på, og som er veldig viktig, er dørkarm høyden. Denne høyden må ikke være for stor fordi da vil ikke en bevegelseshemmed/rullestolbruker komme over. Den andre tingen en kan se på, er at de fleste dører i bygget har store døråpninger, og noen kan også åpnes og bli enda større.

 På dette bilde ser en at rommet sitt nummer står i skrift som vi med godt syn kan lese og i blindeskrift som synshemmede kan lese. Dette gjør det enklere for synshemmede og finne frem til rett rom.

Vågen vgs er et bygg med fire etasjer, og for å komme seg opp disse etasjene må en gå i trapp. Heldigvis er bygget også utstyrt med heis for de som måtte trenge dette.

I tillegg til dette har bygge også teleslyngeanlegg som gjør at hørselshemmede kan bruke ulike høreapparater.
Det har hvit ledelingjer, med en andreledes overflate, som gjør at de svaksynte kan bedre se hvor gangene går og hvor det kommer dører, og de kan kjenne dette under beina. Dette er en kjempe godt tiltak synes jeg.
I tilfelle brann eller andre evakuering årsaker har en lysende skilt i taket som viser den nærmeste nødutgang og brannslange.

Jeg synes at Vågen vgs går frem med et godt eksempel for universell utforming, og håper flere kommer like godt etter.

Sandnes By

Vår idé er å utvikle Sandnes til en by med mer farge og grønt. Nå er Sandnes en grå og uorganisert by. Dette vil vi i første grad forandre ved å gjøre om den store parkeringsplassen ved ruten til en torgplass/park. Dette er en plass som er lett tilgjengelig for alle pga. det er sentralt og buss- og togstasjonen ligger rett på siden.

Oversikt over Parkeringsplassen ved ruten.

Vi vil legge plen over store områder av parkeringsplassen og bygge noen hauger og bakker for å skape variasjon i terrenget. Mot togstasjonen vil vi bygge en haug med plass og innredning til en scene som kan brukes til f.eks. konserter og andre arrangement.

Mot Jæren Tingrett vil vi dele område i to deler, hvor den ene delen er en lekeplass for de små/mindre og den andre delen skal være sitte plasser/benker med flere trær, hekk og blomster rundt. Her vil det også være spesiell fokus på belysning om kvelden. Små lamper som står på bakken rundt benkene. Vi legger også mye vekt på at det skal være lett tilgang på søppelbøtter.

I bygget med Narvesen vil vi ha en eller flere cafe med sitteplasser innenfor og utenfor. Vi vil også at taket skal dekke et større område utenfor, slik at en ikke blir bløte når det regner.

Vi tror at denne ideen kan kombineres med ideen utenfor kulturhuset og ved siloene og dermed bli et stort område til sammen. 

Byplanlegging

Le Corbusier

Le Corbusier hadde stor betydning innenfor modernismens byplanlegging. Da han i 1922 presenterte hans nye plan ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants” oppfattet mange det som en modell for en science fiction-by. Le Corbusier organiserte byen i et geometrisk mønster der bankvirksomheten, fortetningsledere og de såkalte ”hjernene” var plassert i høye glassblokker. Rundt disse blokkene skulle det være et stort parkområde med mindre boligblokker og med industrisone og arbeidsboliger i utkanten.

Tanken bak planen var å kombinere høy boligtetthet med store grønne områder og skille biltrafikk fra fotgjengere ved å legge det i et annet høydenivå.

Townscape-bevegelsen

Townscape-bevegelsen var for den tradisjonelle formen på byene og ville gå vekk fra den stramme ruteoppdelingen av byen. De ville holde byen tett og konsentrert for å fremme det sosiale miljøet og levemåte. Bevegelsen bygget på strukturen fra middelalderbyen med tette gater og organiske linjer.

Pragmatisme

Hovedtrekket i pragmatisme er at en skal få maksimal effekt ut av dagligdagse ting. En tar utgangspunkt i arkitekturen en har skaper et nytt og sterkt uttrykk ut av dette. Et godt eksempel på dette er WiMBY! Dette er en by i Nederland hvor en i seks år jobbet med å forbedre den arkitekturen en hadde i byen og skape noe unikt og fargesterkt ut av det.

New Urbanism

Hovedfokuset i New Urbanisme er harmoni. Innbyggerne bor i små byer som er estetisk vakkert utført. Husa er store eneboliger i rolige farger. De er også opptatt av å legge alt tilgjengelig med gåavstand, slik at viktige bygg som rådhus og kirke ligger i sentrum.

Et godt eksempel på denne retningen er byen Celebration i Florida, hvor Disneykonsernet stod bak utbyggingen.

Min mening om byer

Faktorer jeg mener er viktige i en by:

-       Det er gode transportsmuligheter.

-       Estetisk vakkert, gjerne med mye grønt og luft mellom bygningene.

-       Den skal ha muligheter til å utvikle seg.

-       Beholde en ren og pen arkitekturisk stil.

Det er ikke en fasit på hva som er en god og dårlig by. I alle stilene kan en finne positive og negative punkter. I Le Corbusier sin ide ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants” har han skapt en estetisk pen by med luft rundt bygningene. Det som er problemet med denne byen er at den ikke kan utvikle seg og bli større.

Townscape-bevegelsen har en organisk utforming som er behagelig og ”hjemmekoselig”, men jeg er redd at byen lett kan bli litt rotete.

Det eg liker med Pragmatisme er at den har sterke og klare farger som frisker opp den elles så kjedelige og grå omgivelsene, men jeg er redd at en slik by ikke vil bli helt tatt på alvor.

New Urbanism er min favoritt. Byen har flotte, store hus med mye grønt og luft rundt seg og fremstilles som en barnevennlig by med en ren arkitektur. Det som er negativt her er at byen kan fremstilles som litt for perfekt og at en må bestå noen spesiell krav for å kunne bo der.