torsdag 16. desember 2010

Bildeanalyse




Jeg skal analysere et bilde som heter Livets dans av Edvard Munch. Bilde ble malt i perioden 1899-1900.

På bildet ser vi i forgrunnen fire tydelige personer. De to i midten danser sammen , mens på hver side av dem står to kvinner alene. Kvinnen til venstre har en hvit kjole og på siden av henne er det en antydning til en plante med rosa kronblader på, og kvinnen til høyre har en svart kjole. Mannen og kvinnen i midten er kledd i svart og rødt.
I mellomgrunnen er det to personen som danser sammen. Kvinnen er i en hvit kjole og har ryggen til, mens mannen i svart dress kan vi tydelig se ansiktet til.
I bakgrunnen ser vi flere andre, litt utydelige, personer som danser sammen i hvite kjoler og svart dress.
Alle befinner seg på en grønn eng, nært et vann eller sjø hvor månen speiler seg i vannet. På grunn av fargebruken til Munch og månen som er oppe, kan dette tyde på at det er kveld.

Munch har brukt den grønne fargen på engen til å fremheve kjolene. Mens hodene til personene er i høyde med vannet, og blir derfor fremhevet av komplimentærkontrasten blå-oransje. 

Hvis vi setter tittelen opp mot innholdet i maleriet, ser vi klart hva motiv Munch har malt. Deler vi bildet opp i tre deler, fra venstre til høyre, ser vi en kvinne i tre forskjellige faser av livet.
Til venstre ser vi henne i en hvit kjole som kan symbolisere uskyld og renhet. Vi ser også tydelig at ansiktet tilhører en unge kvinne, dette er derfor i begynnelsen av livet.
I midten ser vi at kvinnen er iført en rød kjole og danser sammen med en mann. Rødt kan bety kjærlighet, og en kan derfor bety at dette er et par som kanskje er nygifte. Ansiktet til kvinnen og mannen er vendt mot hverandre i noe som ser ut som litenskap.
Til sist er det kvinnen til høyre som har et ansikt som ser gammelt, trist og trett ut. Hun er iført en svart kjole som kan vise til at hun er i slutten av livet. På grunn av at hun står alene kan dette kanskje tyde på at manne nå er død og hun derfor er ensom og alene.

Til slutt vil jeg bare nevne mannen i midtgrunnen som har ansiktet vendt mot oss. Munch hadde malt i flere år nå, og var kjent blant kritikerene. Spesielt var det denne ene som var veldig på han, derfor tok Munch igjen ved å ta han med på bildet.