Maleriet som jeg skal analysere er et oljemaleri som heter Den 3. Mai og er malt av kunstneren Francisco Goya i 1808. Goya var en kunstner som er kjent for sine usminkede og karakteristiske uttrykk.
På maleriet kan vi se to grupper med personer. Til høyre står soldater med geværet hevet og klar til å skyte på gruppen til venstre. Vi kan ikke se ansiktene til dem. Til venstre står en gruppe opprørere som blir slaktet ned av soldatene. På bakken er også noen drepte personer. Vi kan se ansiktene til opprørerne som er vendte mer mot oss og har et fortvilt uttrykk.
I bakgrunnen kan vi se deler av en by. Dette kan bety at handlingen skjer utenfor byen, litt skult bak en haug eller stein som vi ser bak opprørerne.
Den eneste lyskilden som er på bildet, er fra en lampe som stå sentralt ved føttene til soldatene. Lampen lyser rett på opprørene, og viser spesielt frem en person med gul bukse og hvit skjorte som strekker armene utover. Dette er den personen som vises best på bilde og som først fanger blikket vårt.
Fargene på bildet er veldig mørke og dystre og det er brukt mye brunt. Dette viser at handlingen skjer kveld/natt og gjør at uttrykkene i situasjonen blir forsterket.
Når jeg først så på bilde, fikk jeg en litt dyster følelse av smerte, angst og frykt. Dette kan ha med de mørke fargene og fortvilte uttrykkene i ansiktet og kroppsholdning. Det kan også ha noe med den store gjengen med soldater som henretter dem. Soldatene står med ryggen til og tett i sammen, og skaper nesten et slags monster mot opprørerne.
Ganske sentralt i bilde ser vi personen med gul bukse og hvit skjorte som blir lyst opp av lampen. Lys er mye brukt i barokken som en metafor for Guds nærvær, og denne religiøse opplevelsen kan forsterkes ved å se på mannens positur med armene hevet. Nettopp en slik stilling kan vi sammenligne med flere malerier av Jesus korsfestelse. Og hvis en ser nøye på den høyre hånden til mannen, kan vi se antydninger til spikermerker. Også fargen på klærne ti mannen kan en sette opp i en religiøs forbindelse. Det er nemlig hvit og gult som er sentrale farger i symbolet i våpenskjoldet til paven.
I Goyas bilde er det vanskelig å se hvem han synes mest synd på, de som blir drept, eller soldatene som er nødt å gjøre det. Ved å se på uttrykket til opprørene vil en nesten tro at det er dem Goya synes synd på, men ved nærmere øyesyn er det noe med oppstillingen til soldatene og det at ansiktene er gjemt som gjør at en kan begynne å lure på dette.
